Egne Hjem var et samlebegrep og idèstrømning som i Norge oppstod på begynnelsen av 1900-tallet, og som hadde som mål å gi arbeiderklassen egne boliger. Enten man var bedriftsleder og ønsket bedre produktivitet, eller arbeider som ønsket bedre boligforhold, var dette noe som mange kunne anse å tjene egen sak. Det norske tidsskriftet «Egne Hjem» kom første gang ut i oktober 1902, og refererte da til Egne Hjem - saken eller Egne Hjem - spørsmålet. Tidsskriftet hentet sitt navn fra det svenske «Egna hem» og «Egnahemrörelsen» som oppstod i Sverige på 1890-tallet.
I 1903 ble det utgitt en bok som inneholdt tegninger og eksempler på hvordan arbeiderboliger og Egne Hjem kunne være. Inspirasjon for utformingen av Egne Hjem ble hentet fra Ebenezer Howards idèer om hagebyens fortrinn, og tyske og britiske bostedsidealer.
Typiske Egne Hjem er beskrevet som små hus med tilhørende jordstykker store nok til å dekke en arbeiderfamilies behov for dyrking av hagevekster og jordbruksprodukter. De skulle ligge i landlige omgivelser, og ikke være større enn at en arbeiderfamilie ville ha råd til å eie dem.
Egne Hjem på Rjukan
Egne Hjem - husene på Rjukan er oppført i tråd med hagebyidealene og de internasjonale tankene om sosial boligbygging som oppsto helt på slutten av 1800-tallet.
Hovedtypen av Egne Hjem Hus på Rjukan er utformet som horisontaldelte tomannsboliger med en leilighet i hver etasje. Hver boenhet var utformet med en standard 3-roms plan bestående av kjøkken, stue og soverom. Et felles vannklosett for de to boenhetene var lagt til kjelleren, sammen med fellesrom for mat og brensel.
Utvendig form
Til forskjell fra arbeiderleilighetene og de klassiske arbeiderboligene har Egne Hjem - husene et overbygd inngangsparti som fungerte som kombinert veranda/uteoppholdsplass, og noen ganger er det også laget en egen uteplass for boligen i andre etasje, i form av en overbygd veranda. Husenes størrelse og utforming har gjort det enkelt å slå de to enhetene sammen til eneboliger.
De typiske Egne Hjem - husene har en kompakt bygningsform med kubisk eller svakt rektangulær grunnflate og bratte saltak. I motsetning til de klassiske arbeiderboligene utformes de med større variasjon i fasadene og et mer individuelt uttrykk. Husene karakteriseres av å være plassert på romslige, avgrensede tomter med plass til både uteopphold og dyrking av pryd- og nyttevekster.
Utvendig kledning
Ytterkledningen utgjør et svært vesentlig trekk ved Egne Hjem - husene, og er til en viss grad med på å skille de ulike hustypene fra hverandre. Ulik bruk av paneltyper og forskjellig orientering på panelet deler opp fasadene og modellerer dem gjennom å underbygge typiske bygningsmessige trekk. Den utstuderte panelbruken gir hustypene karakter og særpreg.
I forkant av – og kanskje delvis parallelt med arkitektkonkurransen i 1913, startet Hydro oppføring av den første Egne Hjem - bebyggelsen lengst vest i Ingolfslandområdet – i Blindtarmen og på oversiden av Sam Eydes gate. Eldre kart kan tyde på at noen av de videreutviklede husene ble oppført før man hadde ferdigstilt den helhetlige områdeplanen.
I dag forventer vi at alt er kartlagt i detalj og publisert på internett. Eiendommer er målt inn med cm nøyaktighet og alle detaljer er tilgjengelig i nesten alle områder. Vi har komplette eiendomskart med gode høyder og detaljerte veier og bygninger som vi viser sammen med detaljerte flyfoto. Slik var det ikke da Sam. Eyde kom til Vestfjorddalen.
