Kartlegging på Rjukan gjennom tidene - historiske kart

I dag forventer vi at alt er kartlagt i detalj og publisert på internett. Eiendommer er målt inn med cm nøyaktighet og alle detaljer er tilgjengelig i nesten alle områder. Vi har komplette eiendomskart med gode høyder og detaljerte veier og bygninger som vi viser sammen med detaljerte flyfoto. Slik var det ikke da Sam. Eyde kom til Vestfjorddalen.

Da Sam. Eyde kom til Rjukan og Vestfjorddalen var området ikke kartlagt. Ingeniørene kom til jomruelig mark både terrengmessig, og serlig på kart. Sam. Eyde hadde med seg landmålere da han begynte oppkjøp av eiendommer. Han hadde behov for å ha oversikt og sikre seg at han kjøpte opp riktige eiendommer og nødvendig grunn for anleggene. Videre var det behov for kart når anleggene skulle planlegges. Da måtte man finne god byggegrunn og plass til nødvendige installasjoner og bygninger. Etter hvert som industrien ble bygget og byen ble etablert, ble dette gjort med kart som bakgrunn.

Sam. Eyde kartla Vestfjorddalen samtidig med Norges Geografiske Oppmåling (NGO). Sam. Eyde hadde nok Amtskart over Bratsberg amt tilgjengelig. NGO var under arbeid med gradteigskartene i denne perioden. Her finner du informasjon om Kartverkets historiske kart

Reguleringsplaner i dagens form var det ikke snakk om i 1910. Noen kart ble kalt regulering, og med det mente de planlegging av infrastruktur som veier, vann og avløp og ledningsnett for strøm og telefon. Sentrale bygg som sykehus, post og telefon, varelager, administrasjonsbolig og andre boligområder var med i dette. Sam Eyde hadde sterke meninger om at alt måtte se bra ut, og hadde sterke krav til planleggingen av byen. Som Ingeniør hadde Sam Eyde planlagt jernbane og jernbanestasjoner i byer i Europa. Han var vant til at det fantes kart. På Rjukan måtte han selv sørge for dette i tillegg.

På denne siden vil vi legge ut kart som kummunen har funnet i sitt arkiv. Originalene til kartene ligger på Vemork (NIA), men er ennå ikke på digital form. Kommunens kopier vil ha en dårligere kvalitet, og vi får håpe at NIA vil gjøre sine kart tilgjengelig med tiden.

 
Amtskart utnitt

Amtskart. Målestokk 1:200 000

Utgitt av Norges Geografiske oppmåling. De første viktige trykte kartene kom med amtskartene. Produksjonen av disse startet i 1826 og var i salg helt frem til 1970-tallet. De første kartene i denne serien omfattet Østfold (Smålenene), deretter fulgte resten av landets fylker med unntak av Nordland. Denne serien utgjør 48 kartblad. Her finner du et utsnitt av Kart over Bratsberg amt som dekker Skardfoss - Såheim.
Du kan se amtskartene på Kart i skolen   og velge Amtskart under Historiske kart og flyfoto.

Amtskartene fikk forlenget liv som fylkeskart fran til ca 1960.

Gradteigskart Målestokk 1:100 000
De første norske gradteigskartene i målestokk 1:100 000 kom i Nord-Norge fra 1893, i Sør-Norge fra 1916.  På Rjukan ble disse målt i 1923 - 1927 og kom ut i 1930.

Etter den annen verdenskrig presset militære myndigheter på for å erstatte de opprinnelige gradteigskartene med en ny, mer moderne kartserie med internasjonal referanse, og 1955–88 kom den nye gradteigskartserien M711 i målestokken 1:50 000. Først som en forstørrelse av gradteigskartet. Hydro hadde ikke disse tilgjengelig.

Hydro 1:20 000

Eiendomskart ca 1910 - 1930. Målestokk 1: 20 000
Laget av Hydro. Dette er nok en kartserie som skal dekke alle hydros kjøpte gårder og eiendommer. Det er kartlagt topoligi i detalj og eiendomsgrenser. Kommunen har kopi av ett stort kartblad som dekker fra Tveito til Vemork. Kartet var nok brukbart for grov oversiktsplanlegging av f. eks. kraftverk og kraftverkstunneler. kartene var under konstant oppdatering.

Se kartene her: Hydros kart

   
Ugland 1920

Uglands kart 1:500 ca 1920
Kartene i Hydros regi er detaljert og dekker Krosso - Bjørkhaug ned 14 kartplater.
Kartene inneholder "regulering" av gateløp.

Øvrebø 1922

Øvrebøs kart over Rjukan 1:1 000 1921 - 1922
Kartene i Hydros regi fortsetter øst for Uglands kart ved Bjørkhaug og er 3 kartplater som dekker uberørt område ned til Dal Kapel.

Her kan du se kartene til Øvrebø 

   
Rjukan 1:2 500 Rjukan 1:2 500
Kart i Hydros regi som fungerte som oversiktskart over byen med veier, bygninger og hovedeiendommer. Kartene ble gjerne satt sammen i lange ruller. Kartene dannet bakgrunn for ledningskart for vann og ledningskart for avløp. Hydros ledningskart med dette bakgrunnskartet har vært i bruk frem til i dag. kartene ble jevnlig revidert til 1960- tallet.
Hovets oppmåling 1959

Hovets Oppmåling 1:500 1958 - 1959
Første kartserie i kommunens regi var da Hovets Oppmåling ble engasjert for kartlegging av byen. Dette var de første tekniske kart for kommunal drift. Det er 54 blader. Hydros industriområde ble ikke kartlagt, da dette var beskyttet område, og kartene var til offentlig bruk.

Se kartene her: Hovets kart

Økonomisk kartverk 1972 Økonomisk kartverk 1:5 000 fotografert 1972
Utgitt av NGO fra 1975 og utover etterhvert som kartene ble ferdig. Kartserien Økonomisk kartverk skulle kartlegge verdier i hele landet med skoger, landbruksareal, eiendomsgrenser samt et relativt detaljert situasjonskart. I Tinn ble kartplatene ferdige etter hvert mellom ca 1975 og 1986.
Kartene er tilgjengelig på internett her: Skog og og Landskap: Kilden under Historiske kart -> Gammelt ØK-raster.
Tekniske kart 1985

Tekniske kart 1: 1 000 1975
Kommunens kartlegging av detaljert grunnkart fra flyfoto 1975.

Tekniske kart 1985

Tekniske kart 1: 1 000 1985
Kommunens kartlegging av detaljert grunnkart fra flyfoto 1985.