Arkitekter under utviklingen av industristedet Rjukan

Rjukan Byanlegg
Sam. Eyde som var bygningsingeniør, var veldig opptatt av utseende og arkitektur. I tillegg til arbeidsgrupper for kraftverk og industribygg, ble det opprettet en gruppe fagfolk som skulle planlegge og lede hele utbyggelsen. Den første lederen for Byanlegget var arkitekt Levin. Fra 1. juni 1908 var det i drift og kaltes Architektführung.
Foruten noen bygninger på industriområdet, fikk de ansvaret for skoler, velferdsbygg, posthus, apotek og boliger for arbeidere og funksjonærer. Da Baadische trakk seg ut, ble dette kontoret oppløst, og Sam. Eyde opprettet Rjukan Byanlegg. Fra slutten av 1911 var Erling Gjestland leder. 1914 - 1916: Hjalmar Waaden. 1916 - 1934: Jens Poulsson.
Andre ansatte i Rjukan Byalegg:
Lars Broch (ing)
Hjalmar Steffens (ing)


Olaf Nordhagen
Thorvald Astrup   (arkitektkontor)
Magnus Poulsson  (arkitektkontor)
Ove Bang
Bernt Keyser Frölich
Christian Morgenstierne  (arkitektkontor)
Harald Aars      (arkitektkontor)
Joh. E. Nilsen
Bjarne Blom
Sign
Helge E. Blix
 

Her er en artikkel fra Universitetet i Oslo om folk utdannet fra Kristiania Tekniske Skole som reiste til Rjukan for å jobbe: HIO - Sam Eydes Ingeniører

Olaf Nordhagen
Olaf NordhagenArkitekten bak Vemork kraftstasjon, Olaf Nordhagen, var utdannet ved Kristiania Tekniske Skole. Han ble ferdig bygningsingeniør der i 1902 og var faktisk bare 24 år da han fikk oppdraget å tegne Vemork kraftstasjon. Han ble senere, i 1913, professor på det nyopprettede NTH. Det er en morsom episode knyttet til Olaf Nordhagens engasjement som Vemorks arkitekt. Da byggingen skulle starte ble den daværende tegningen forelagt Eyde til godkjennelse, men han sa nei da han ikke syntes løsningen var monumental nok. Han sendte ilbud på Olaf Nordhagen som et par år tidligere hadde vakt oppsikt med sitt vinnerutkast til Bergen bibliotek. Nordhagen møtte og ble forelagt tegningene med spørsmål om han kunne lage en mer monumental løsning. "... men jeg må ha Deres utkast imorgen middag!" sa Eyde. Nordhagen aksepterte, gikk hjem og tegnet hele natten og møtte neste dag til avtalt tid. Han brettet ut sitt utkast som Eyde studerte med stor interesse, nikket tilfreds og påtegnet det forløsende: S.Eyde, - arbeidet kunne starte. Kilde: iu.hio.no

Store Norske Leksikon - Olaf Nordhagen
Wikipedia - Olaf Nordhagen
 

Thorvald Astrup
Thorvald AstrupEtter 1910 ble Astrup en meget produktiv villaarkitekt, og dessuten fast arkitekt for Norsk Hydro. Dette resulterte i en temmelig variert produksjon. Blant Astrups kraftstasjoner og fabrikkanlegg nevnes Svelgfoss II (1909-13), Rjukan II, Såheim (1912-15, sammen med Olaf Nordhagen), Vemork, Rjukan (1928-29), Grønnvollfoss ved Tinnelven (1931-33) og flere fabrikkanlegg på Rjukan. Arkitekt Astrup var sentral i utformingen av monumentale fabrikkanlegg og kraftstasjoner her til lands. Kilde: http://www.artemisia.no

Store Norske Leksikon - Thorvald Astrup
Arkitekturhistorie - Thorvald Astrup
Wikipedia - Thorvald Astrup

Magnus Poulsson
Magnus PoulssonStore Norske Leksikon skriver bl. a. dette: Magnus Poulsson var en av Norges mest markante arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Han forente på en meget personlig måte tradisjonell norsk byggeskikk og moderne former, ofte karakterisert som maskulint i uttrykket. Sammen med sin venn Arnstein Arneberg ble han en av de viktigste skaperne av en ny nasjonal arkitektur med sterke nordiske røtter og stod bak noen av de meste sentrale og monumentale norske byggverk i denne perioden, bl.a. Oslo Rådhus (1931–50). Poulsson viste også stor interesse for mindre pretensiøse bygg ved tidlig i sin karriere å tegne arbeiderboliger. 1909 og 1911 vant han premier i konkurranse om hjem for arbeidere. 1911 tegnet han arbeiderboliger for Mesna Træsliperi på Lillehammer, og 64 “egne hjem”-boliger ble oppført på Rjukan. Magnus Poulsson ble vinner av arkitektkonkurransen i 1913 (2. premie, ingen 1. premie ble utdelt) og i løpet av et par år ble 64 hus reist av hans hustyper som med små kunstgrep kunne varieres.
Signatur

 

 

Wikipedia - Magnus - Poulsson
Arkitekturhistorie - Magnus Poulsson
Store Norske Leksikon - Magnus Poulsson

Ove Bang
Bang var født i Røyken og hadde sin oppvekst i Greåker. Han begynte ved 1913 ved Norges Tekniske Høgskole og ble uteksaminert i 1917.Ove Bang begynte sin karriere som assistent hos Magnus Poulsson i 1917. I årene 1919–1923 var arkitekt hos Norsk Hydro ved Rjukan Byanlegg. 1923 – 1930 drev han egen praksis på Rjukan. I 1930 flyttet han sin praksis til Oslo. I 1927 leverte han et utkast til Frøystul kraftstasjon ved Møsvatn i et modernistisk formspråk.
Sign

Wikipedia - Ove Bang
Store norske Leksikon - Ove Bang

Bernt Keyser Frölich
Arkitekt og bygningskonduktør i AS Rjukan Salpeterverk. I valgmanntallet for 1915 i Tinn finnes Bernh. Frølick født 1885. Dåpsnavnet er nok Johan Bernhard Keyser Frølich f. 08.09.1885 gift 1910 med Emilie (Milly) Grønn  f. 1884. Han er sønn av Johan Keyser Frølich som er kjent arkitekt fra Kristiansand som også drev tegneskole. Utdannelse fra Tyskland ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin der også Sam Eyde hadde tatt sin ingeniørdiplom.
Sign

 

  Christian Morgenstierne
Christian MorgenstierneChristian von Munthe af Morgenstierne var utlært murer, og studerte deretter arkitektur ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania under Herman Major Schirmer i årene 1895-98. Studiet ble etterfulgt av en studiereise i Heidalen, ledet av Schirmer. Deretter studerte han 1898-1900 ved Technische Hochschule i Charlottenburg, Berlin. I 1904 tok han statseksamen ved University of Illinois, Champagin, Illinois, USA. Delvis parallelt med studiene arbeidet Morgenstierne fem år som assistent ved ulike arkitektkontorer i USA, for det meste i Chicago. Deretter var han arkitektassistent i tre og et halvt år i Berlin, før han vendte tilbake til fødebyen Kristiania, og høsten 1909 etablerte arkitektkontoret Morgenstierne & Eide, sammen med arkitekt Arne Eide. Året etter ble han medlem av Den kommunale bolignødkomité. I 1916 publiserte han sammen med Christian Gierløff artikkelen " Forslag til løsning av landets bolignød". Han ble engasjert av Hydro ved utbyggingen av Rjukan, og tegnet flere av de tidlige industribyggene der. Christian von Munthe af Morgenstierne var Norges delegat ved boligkongressene i Wien 1910 og i Haag 1913. Han ble i 1948 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.
Morgenstierne
Wikipedia - Christian Morgenstierne
Arkitekturhistorie - Christian Morgenstierne
Store Norske Leksikon - Christian Morgenstierne

 

Harald Aars 1875 - 1945
Harald Aars hadde praksis ved Thunes mekaniske verksted i årene 1890-91 og var deretter elev ved Kristiania tekniske skole der han ble uteksaminert 1895. Han var tegner ved Ankerske marmorforretning i Halden 1895-97, før han studerte ved Londons Royal College of Art i årene 1897-98, og samtidig var assistent hos kirke- og møbelarkitekten Charles Spooner. Aars var assistent hos arkitekt Holger Sinding-Larsen 1899-1901, og var deretter ved Kristiania stadsarkitektkontor 1902-04, før han etablerte selvstendig praksis i Kristiania i 1904.

Aars utførte sitt første viktige arbeid da han var ved stadsarkitektens kontor: En ny undervisningsbygning ved Gamlebyen skole (1903). Av Aars tidlige arbeider nevnes jugendstilsvillaen i Thomas Heftyes gate 7 (1906-07), villa i Grimelundsveien 10 (1910), arkitektens egen villa i Fagerborggaten 13 (1911, engelsk havebystil), Pipervikens småkirke (1911, nordisk nybarokk, belønnet med Houens Fonds diplom 1923, revet 1959), den engelskinspirerte Lovisenberg kirke (1911-12), Ungkarspensjonat, Rjukan (1913), Moen kapell (1914, nasjonalt preget nybarokk, tømmer), Grefsenåsen kapell (1914, opprinnelig Kirkens hus ved Jubileumsutstillingen i 1914, deretter flyttet - nordisk nybarokk, revet) og Regina teater (1915, kinematografteater, nyklassisisme)

Wikipedia - Harald Aars
Arkitekturhistorie - Harald Aars
Store Norske Leksikon - Harald Aars

 

Helge E. Blix 1877 - 1951
Av Aud Farstad

Helge Blix var fødd og vaks opp i Kristiania (Oslo) . Han tok utdanning på Den Kongelige Tegneskole i fødebyen. Han fekk sveinebrev som murar 23. oktober 1899. Etterpå drog han til Tyskland og vart uteksaminert ved Neustadt tekniske skule i 1902. Etter Kristianiakrakket tett før hundreårsskiftet var det vanskeleg å få seg arbeid i Noreg og Blix reiste til Durban i Sør Afrika. Der var det også vanskeleg å slå seg fram som arkitekt, så han reiste attende til Noreg og den nett nedbrende Ålesund. Han fekk borgarbrev som murmeistar i Ålesund 17. november 1904. I Ålesund teikna han alle husa samen med ein som heiter Propst og som vi ikkje veit noko meir om enn etternamnet hans. Blix vart valt til ein av seksten branntakstmenn då han var i Ålesund (19. oktober 1904)

I Ålesund teikna dei to Brunholmgata 18, Giskegata 8, Kipervikgata 11 (tapt), Løvenvoldgata 1, Nedstre Strandgate 18 og Storgata 31. Helge Blix sa opp borgarbrevet sitt i Ålesund hausten 1905. I 1906 var han på plass i Trondheim der han var til 1909 då han vart arkitekt på Notodden saltpeterfabrikk. Etter kvart vart han leiar for Norsk Hydro si arkitektavdeling, først i Notodden og i 1916 på Rjukan. I 1918 vart han bygningssjef i Kristiansand. I Kristiansand budde han resten av levetida. Han gjekk av som bygningssjef i 1946.

Frå 1920 til 1922 førte Kristiansand kommune opp bustadfeltet Enrum med Helge Blix og Finn Backer som arkitektar. Dette var sosial bustadbygging inspirert av engelske hagebyideal. I staden for å bygge stadig tettare i dei gamle, ofte usunne, byane skulle ein legge bustadområde med småhus og ein hageflekk. Enrum er i nyklassisistisk stil med kvite trehus med raude tegltak. "Ei perle i sørlandsk arkitektur", vert det sagt (Tvinnereim s.210)